Fullers - London Pride

Engelsk pubøl eller "Premium Bitter". Det spiller ingen rolle om man vil være nøye på akkurat det. Det er denne typen øl man vil ha om man skal arrangere engelsk aften, eller om man ikke vil arrangere engelsk aften, men bare nyte et klassisk meget godt engelsk øl fra et gammelt og etablert bryggeri. Denne er en klassiker, velsignet fri for humlehysteri.

ABV: 4,7% (4,1% i England)
Bryggeriets hjemmeside
Bryggeriets fakta-ark om ølet.

Fullers er hverken mikro eller nytt. Her med "Road train" som ble faset ut på trettitallet

One hand clapping - Dobbel Americano

Jeg visste det fra før. Denne bittelille kafeen i gågata i Lillehammer, som er altfor fuktig i lufta etter all kaffebrygginga, har veldig god kaffe. Sansynligvis den beste i byen. Var innom en tur ifbm med at husets konfirmantelev skulle ta mål.
Greitt med delmål.
Konfirmanten mente også at hennes litt mer melketunge kaffe var bra

Haandbryggeriet - Fyr og flamme

Lurer man på hvordan tørrhumling kan arte seg, så prøv denne. Orange i fargen, kraftfull citra humlesmak. Denne er det klasse over. Den skummet litt i overkant, men det gikk fint. Skummet holder lenge

ABV: 6,5%
Bryggeriets hjemmeside er bare en vits

Nøgne Ø - #500

Rart navn på et øl, men det betyr bare brygging nummer 500. At de bestemte seg for at det skulle være noe mer logikk i navnet, det er en annen sak. 5 forskjellige malttyper, 5 forskjellige, ABV på 10, og bitterhetsgrad på 100, gir et øl for spesielt interesserte. Jeg er spesielt interessert når jeg hører noen nevne imperial IPA uansett, men denne var de jammen heldige med. At hjemmebryggere verden rundt prøver å klone den, sier vel og sitt.

Den er litt tåkete i fargen, lukter ganske mye, og har en umiddelbar kraftig humlesmak, som sitter lenge i.

ABV: 10%
IBU: 100
Bryggeriets hjemmeside
Bryggeriets fakta-ark

Humle, det er mye av slik i denne

Aass - Gourmet Stout

Aass bryggeri, en av Drammens stoltheter begynte med noe de kaller "Gourmet"-øl i 2007. Dette gourmetølet kommer i tre varianter; Lys hvete,  Pale ale og Stout. Dette er et dyrere øl enn masseproduksjonsølet de har i Pils og Fat. De markedsføres som "matøl"

Jeg prøvde Stouten uten mat, og er behersket begeistret. Den føles litt "tynnere" enn forventet. Slik denne ølserien markedsføres forventer man faktisk endel, og jeg synes ikke Stouten treffer helt. Men det er ikke noe dårlig øl.

ABV: 4.7%
Bryggeriets latterlige hjemmeside