Nescafé - Dolce Gusto Espresso Ristretto

Formatkrigen på kaffemaskiner skal jeg ikke hive meg for mye uti, men når man kommer over noe som er brukbart, uavhengig plattform, så kan man jo mene noe om det uansett.

Som avrunding av middagen har jeg fått en ganske vanlig (u)vane med å ta en kaffe. Noen ganger passer det kanskje med noe med mer smak og trøkk i enn andre ganger. Skulle mene at espresso da er bra. Nescafés Dolce Gusto Espresso Ristretto gjør jobben, men den er ikke den aller kraftigste. Ganske mye aroma, og fin skumtopp

Når det gjelder Dolce Gusto formatet så blir det fin kaffe, men jeg synes det fort blir for mye avfall av kapslene, som forøvrig er laget i plast.

Stockfleth's - Dobbel Americano

"Dobbel Americano"
På hjørnet mellom Prinsens Gate og Dronningens Gate ligger en Stockfleth's filial. De tilbyr en ganske komplett kaffemeny. Mitt valg var en - ingen overraskelse her nei - Dobbel Americano. Siden dette var midt på dagen, på en lørdag, burde det være fullt der, men det var et "viktig" langrennsarrangement nede ved Svartehavet som nok tok vekk litt trykk, så baren var nesten tom. Betjeneingen var hyggelig, og tok seg tid til å gjøre jobben skikkelig, på en La Marzocco-maskin. Vannmengde fikk jeg selv bestemme uten å måtte be om det. Det er et stort pluss. Smaken var mindre bitter og mer rund enn man pleier å få servert når man bestiller på et vilkårlig konditori eller tilsvarende. Både når det gjelder bønner og baristaer virker det som om Stockfleth's tar jobben seriøst. Dette var rett og slett bra.

Stockfleth's i Prinsens Gate

Hva er nå Stockfleth's? Det er ikke en dårlig Starbucksklone. De startet i 1895 under navnet "Den Danske kaffeforretning", men ble kjøpt opp av Astri Stockfleth i 1913 og hun endret navnet en gang på 30 tallet. Det nåværende navnet fikk de i 1973. De eies av NorgesGruppen, som også eier Meny, Kiwi, Spar, Joker og også konkurrenten "Kaffebrenneriet".  Starbucks åpnet sin første kaffebar i 1971. Det var 76 år etter Stokfleth's. 

Jeg hadde med meget godt selskap på Stockfleth's - Hun valgte en mer melkebasert kaffevarient. 

Den var visst også veldig god.

Om man er interessert i teak-retro er Stockfleth's på Prinsens Gate verdt et besøk i seg selv. God fornøyelse.

Stockfleth's hjemmeside

Starbucks - Americano Venti

Det beste, det aller beste med Starbucks er at de er veldig forutsigbare. Du vet hva du får uansett hvor du er. Personlig er ikke jeg veldig glad i sukkerbombene de serverer. Jeg likker ikke at noen tukler for mye med kaffen. Så hva så med den ubesudla kaffen de serverer? Den er grei nok den. Jeg savner litt bitterheten, og bønnene virker litt mer brent enn vanlig norsk kaffe, men ikke så brent som vanlig svensk. Starbucks serverer veldig varm kaffe, og i Norge kommer krusene uten idiotisk advarsel om at kaffen er  varm. Jeg liker Starbucks sin kaffe og jeg liker å sitte på Starbucks. Men markedsføringsmessig er det vel ingen tvil om at Starbuck ikke selger kaffe. De selger opplevelsen av å være på Starbucks, men so what?
Denne ble drukket på Oslo City, og selve stedet liker jeg ikke. Altfor mye støy, og litt for progressive møbler. En morsom greie er alle feilstavelsene betjeningen gjør, man finner til og med egne nettsteder for det. Jeg fikk korrekt stavet.

Kaffe: Americano Venti
Sted: Starbucks Oslo City

Haandbryggeriet - Dobbel Dose

Haandbryggeriets Dobbel Dose er en dobbel IPA, enkelt sagt så brukes det omtrent dobbelt så mye humle som i vanlig IPA, som mange mener har nok humle i utgangspunktet.. Dette gjør man for å gjøre ølet mindre søtt når alkoholprosenten økes. Noen bryggerier kaller sin DIPA for Imperial Pale Ale (IIPA). Så over til Drammen og Håndbryggeriet. Dobbel Dose er ganske grumsete og mørk rød. Det er ikke noe feil på hverken bilde eller batch. Man kjøper seg ikke en DIPA om man ikke liker humle, og denne både lukter og ikke minst smaker humle i rikelige mengder, men jeg klarte ikke å kjenne igjen noen bestemt humle. Det spiller liten rolle for denne var god, veldig god. Anbefales, men obs, det er ikke bare mer humle enn vanlig i den, styrken er og høyere.

ABV 9%
IBU 90

Ægir - Dag Citrus Pale Ale

"Reinheitsgebot" - ryk og reis. At øl bare skal inneholde malt, humle, gjær og vann er noe tøv. Øl kan også inneholde appelsinskall. Det glimrende lille bryggeriet i Flåm har laget en svært god Pale Ale, med lav alkoholprosent. Oransje i fargen, lukter litt fjernt appelsin, men ikke spesielt mye. Smaken er sitrussmak, noe som ikke kan tilskrives usle 30 gram appelsinskall på nesten 90 liter produksjon. Det er igjen Citra humla som dominerer sammen med Centennial. Jeg vil vel anta at de fleste vil sette denne i kategorien APA (American Pale Ale). Det forunderlige er at om man skal gjette styrken utifra den voldsomme humlesmaken så ville jeg nok tippa 6-7%, men den holder bare 4.0%. Det som er litt kjedelig med Dag er at smaken og bitterheten blir altfor fort borte.
Oppsummert i ett ord: Frisk

ABV: 4.0%
IBU: Ikke oppgitt, men veldig ca 30 (stor klype salt)

Bryggeriets hjemmeside